annie-spratt-Ewfrjh0GvtY-unsplash

Velg rett utstyr

Så kan du slappe av på tur

En speider med riktig utstyr på tur er som regel en glad speider.

Det er ikke alltid utstyret det kommer an på, og det er ikke nødvendig å ha det nyeste fineste utstyret på tur, men det må være funksjonelt og her har vi noen tips vi har samlet opp. Mor og far kan gjerne også lese litt på denne siden, det er jo ofte deres lommebok som får merke det mest når utstyr skal handles inn. Husk at speiderutstyr er flotte jule og bursdagsgaver. Det er også mulig å låne en del utstyr på BUA Østensjø.

I denne oversikten nevnes kun personlig turutstyr som er nødvendig eller kjekt å ha. Alt annet, som f.eks øks, sag, telt, kokeutstyr osv. har speidergruppa felles, og er ikke nødvendig for den enkelte å skaffe seg for å delta på speiderturer. Dersom du er ivrig friluftsmenneske også utenom speider’n, er det mye annet som er nødvendig. Men det tar vi altså ikke med her.

Bekledning

Varm, tørr og bevegelig – ull er gull

Generelt lever vi etter mottoet ULL ER GULL – ALT ANNET ER TULL. Dette gjelder for klær du har inn mot kroppen og på toppen. Flere tynne lag et bedre enn ett tykt. Er du ute om vinteren er det bedre å kle på seg ullundertøy, gjerne i flere lag hvis det er kaldt, og dekke til med en form for jakke og bukse. Noe spesifikke retningslinjer når det gjelder bukse og klær har vi ikke utover at inneklær bør holde seg inne. Joggebukse er IKKE turklær. Velg heller ikke det dyreste da barn sliter klær fort, og det lett kan komme gnister fra bål som svir hull. Barna vokser også fort, så sjekk at buksen er stor nok så den ikke strammer rundt livet, er for kort i beina eller hindrer bevegelse.

Husk at du ikke nødvendigvis trenger å kjøpe det nyeste og dyreste utstyret for å dra på tur. Kanksje kan du få noe av en eldre speider?

Det viktigste er at du selv finner ut hvilket behov du har og hva du skal bruke klærne og utstyret til.
Lær gjerne av Forsvarets tips

Sko

Valg av fottøy kommer an på turen. Gummistøvler er lite egnet til vanlige turer i skog og mark, men kan være greit på sommerleir.

Til vanlig gåtur på vår/sommer/høst vil et par solide tursko være best – helst litt høye slik at gjørme og vann ikke så lett skvetter oppi skoen. De bør være noe vannresistente, men vanntette er heller ikke så bra. Da blir man lettere svett på beina, som igjen lett skaper gnagsår. Husk ullsokker, de suger fukt, holder varmen og bevarer beina bedre til alle årsider, særlig vår, høst og vinter.

Sekk

Behagelig å gå med, også når den er pakket

Ingen sekk er god til absolutt alt. Men klarer du å bestemme deg for hva sekken skal brukes til, har du tatt et langt steg mot et hyggelig bekjentskap.

Pass også på å finne en sekk som passer kroppen din og som føles komfortabel. Brukte sekker er helt OK, men følg gjerne retningslinjene her uansett.

Den første sekken man skal bruke som småspeider i Flokken trenger ikke å være mer enn 45-50 liter.

Når du blir troppsspeider, og har vokst, kommer behovet for en større sekk, og kroppen er bedre egnet til å bære større og tyngre. Da vil en på 70-90 liter være mer egnet.

I roveralder bør sekken ikke være mindre enn 80-90 liter. Uansett alder må sekken være tilpasset både rygg og den bruken den er tiltenkt.

Valg av sekk

  • Det er smart med sidelommer, men pass på at de ikke er i veien hvis man går på ski.
  • Åpning i bunnen og/eller flere steder på sekken er en stor fordel.
  • Den nye speidersekken er et godt eksempel på en sekk som har alt dette, men utvalget av sekker er stort – så bruk gjerne tid på finne en som passer akkurat dine behov.
  • Prøv sekken først! Ikke kjøp sekk uten å ha prøvd den på egen rygg med tyngde i. Du bør prøve sekkene med den tyngden som er aktuell til din bruk. Sørg også for å få hjelp til å få den tilpasset og få en skikkelig forklaring på hvordan de forskjellige detaljene fungerer før du kjøper.
  • Tenk komfort. Prøv deg frem til et bæresystem som har riktig lengde, sitter godt og holder sekken stabil på ryggen. Husk at riktig tilpasset sekk kan bety mye for trivselen underveis, og at du skal ha sekken i mange år.
  • Bedre stor enn liten, men dette kommer an på kroppsstørrelse og rygglengden din. En stor sekk kan komprimeres, en liten sekk kan sjelden gjøres større. Husk at mange sekker har hevbart lokk eller ekspanderende sidelommer som gjør kapasiteten større.
  • Vekt er ikke alt. Den letteste sekken er ikke alltid det beste kjøpet. Grovt sagt står avveiingen ofte mellom komfort og vekt. Det er bærekomforten som er viktigst for hvor god sekken er i bruk. En lett sekk er dessuten laget i spinklere materialer enn en tyngre sekk og er ikke like slitesterk, men sekkene mer enn solide nok for folk flest.
  • Gap ikke for høyt. Hvor mange festepunkter har du egentlig behov for? Flere festepunkter, remmer og lommer gir kanskje større muligheter, men dersom du ikke har bruk for dem er de mer til irritasjon enn til nytte. Åpne lommer og strammereimer i sidene eller bak er nyttig sammen med inn- og utvendig lomme i lokket. En baklomme og noen fester kommer godt med, flere detaljer er unødig til vanlig turbruk.
  • Sjekk detaljene. Sekkene er ofte sydd i solid stoff, men detaljer som spenner, glidelås og sømmer kan være et problem. Tenk brukervennlighet og holdbarhet.

Hva slags rygglengde?

Sekkene er laget for å passe til en viss rygglengde. Den varierer med personlengden, og man kan ha lenger eller kortere rygg enn gjennomsnittet. For mange kvinner passer mellomlengden hvis sekken lages i tre rygglengder. Andre trenger den lengste rygglengden, om sekken bare lages i to rygglengder. Sekkene har enten fast rygglengde eller regulerbar rygg. Ved fast rygglengde består tilpasningen i å justere toppstrammerne og de andre reimene riktig. Hvis sekken har regulerbar rygg, flyttes skulderreimene opp og ned, gjerne i hakk. Da må man først finne riktig hakk før man justerer reimene. En slik rygg kan i utgangspunktet tilpasses flere personer, men den er tyngre og dyrere og ikke bedre å bære enn en sekk med fastrygg. Nederste og øverste reguleringshakket gir ofte en dårlig tilpasset sekk.

Kvinne- eller mannsekk?

I tillegg til kortere rygglengde har damemodellene gjerne egen form på hoftebelte og skulderreimer. Beltet er oftest mer skrådd utover, slik at det er smalere øverst og breiere nederst enn på herremodellene. Skulderreimene har oftest kortere og smalere polstringer og går nærmere halsen for å passe smalere skuldre. De er kraftigere svingt for å unngå å klemme på brystene. For lengre og kraftigere kvinner kan det hende at herremodellen eller de lengre ryggene passer best. Vi anbefaler derfor at man prøver begge deler. Korte menn kan finne at damemodeller passer bedre enn herremodeller.

Anatomisk eller pakkramme?

Dette er en smakssak og avhenger av bruken.
Anatomisk sekk kjennetegnes av mulighet for individuell tilpasning til brukerens rygg. Den sitter tettere mot ryggen, noe som gir høyere stabilitet og komfort, men stiller høyere krav til riktig pakking. Viktig at alt pakkes tett og stabilt da pakkingen utgjør en del av stivheten i sekken.
Pakkrammesekk stiller mindre krav til pakking av sekken. Konstruksjonen er så stiv at den er mer egnet til bæring av svært tunge bører. Enkelte konstruksjoner kan virke stive på ryggen og hindrer bevegelsesmønsteret.

Når du pakker sekken

  • Alt du har med på tur, skal pakkes ned i sekken. Det eneste som kan være på utsiden, er liggeunderlag, telt, fiskestang og sag om sommeren. Spade og søkestang om vinteren.
  • HUSK: Har du mye på utsiden av sekken, blir den vond å bære, du setter deg lettere fast mellom trær, og sannsynligheten for at du mister noe, er stor.
  • Sekken skal være god å bære. Det betyr at du må ha riktig tyngdepunkt. På fottur skal tyngdepunktet i sekken være langt nede og nært inn til ryggen. På skitur kan tyngdepunktet være noe høyere opp i sekken, men fremdeles nært inntil ryggen. Les mer: Hvor tung kan sekken være?
  • Pakk selv! Du skal finne tingene dine når du trenger dem. Det vil si at det er dumt å ha regntøyet i bunn hvis det plutselig begynner å styrtregne, og at det er dumt å ha kartmappe i midten av sekken når dere ikke finner fram til hytta dere skal overnatte i. Det er kjedelig å bruke masse tid på å lete hver gang du trenger noe.

Her er noen praktiske tips til pakking av sekk:

  • Soveposen bør pakkes ned i sekken og gjerne i en vanntett pose.
  • Det kan være lurt å sortere tingene etter når du trenger dem: sovepose og soveklær i en pose, mat i en annen og ytterklær som lue, votter og regntøy i en tredje pose.
  • I topplokket bør du ha de tingene du trenger å kunne nå ofte mens du går.

Sovepose

Sover du ikke godt, blir det en dårlig tur. En av de få tingene det lønner seg å bruke litt penger på, er derfor en god sovepose.

Av egen erfaring bruker vi 3- og til og med 4-sesongers soveposer selv på de varmeste sommernettene, da med åpen glidelås og med posen som en dyne over oss.

Soveposer er enten fylt med dun eller kunstfiber:

  • Kunstfiber: Det mest vanlige fyllet i soveposer. Brukes både til varme og kalde poser, og er et godt valg hvis du skal ha en sommerpose, eller en pose du kan bruke både sommer og vinter.
  • Dun: Dun er dyrere enn kunstfiber, men er også lettere, varmere og kan komprimeres mer. Det beste valget hvis du sover mye ute om vinteren og er opptatt av lav vekt.

Det aller viktigste når du skal kjøpe sovepose er at den er tilpasset den temperaturen den er tiltenkt brukt i. Såkalte 3-sesongsposer dekker vanligvis behovene for vår, sommer og høst hvis det ikke er altfor kaldt, og holder til normal speiderbruk. De fleste poser har som sagt glidelås i siden som gjør det mulig å regulere temperatur på de varmeste sommernettene.

Husk: En sovepose som har en komforttemperatur over null grader, er bare egnet til varme sommer-netter og innendørs bruk.

3 Gode soveposer:

Tips til ekstra utstyr til soveposen:

  • Jeg liker godt å dra Grevling utenpå soveposen. Det er et lett og rimelig trekk som gjør at soveposen ikke blir våt og isolerer bedre mot vind.
  • Strikk deg en kosepose av ullgarn til å ha inni sovekosen (Lurt å sjekke om garnet klør mot kroppen først). KFUK/KFUM-speiderne har en oppskrift her.
  • Les mer om hvordan du tar vare på soveposen din hos HelSport

Liggeunderlag

Valg av liggeunderlag er en vurdering mellom vekt, pris og grad av komfort og varme. Alle har fordeler og ulemper, det viktigste er å finne det liggeunderlaget som best møter dine behov. Liggeunderlag kan deles inn i to kategorier:

Skumunderlag

  • Fordeler: Skumunderlag er solide og gode liggeunderlag. Rulles enkelt sammen og tåler hard bruk, også enkelte gnister fra bål.
  • Ulemper: Ingen spesielle, men husk at tykkelsen bør variere etter årstid: Et godt skumunderlag til vinterbruk bør være 12 millimeter eller tykkere. Til sommerbruk holder det med 10 millimeter.

Oppblåsbare liggeunderlag

  • Fordeler: Så lenge det ikke er kaldt er oppblåsbare (eller selvoppblåsbare) liggeunderlag, både varme, myke og gode å ligge på.
  • Ulemper: Det kan bli hull selv om du er forsiktig. Da isolerer de vesentlig dårligere enn skumunderlag. Det går an å lappe, men må behandles med forsiktighet.

TIPS: Familens gamle luftmadrass kan virke fristende å ligge på, men pass på: Den vil oppleves som iskald når det er kjølig ute, fordi kroppen ikke klarer å varme opp luften.

I speidersammenheng anbefaler vi ikke oppblåsbare underlag da bruken kan være tøff, og det ofte brukes som sitteunderlag ved leirbål o.l. Men det er viktig at underlaget isolerer godt (ikke er for tynt), og at overflaten helst ikke er så glatt at soveposen glir av. Pass også på at lengden er tilpasset lengden på soveposen – ikke kortere enn soveposen! Mammut/ajungilak “Bamse” er et veldig bra liggeunderlag til speiderbruk som heller ikke koster all verden.

TIPS : På turer utenom speidersammenheng er det er en god ide å blande flere underlag, spesielt når det er vått og kaldt. For eksempel et skumunderlag nederst og et oppblåsbart øverst. Skumunderlaget beskytter mot skader og slitasje. Hvis det går hull man ikke klarer å fikse, har man da skumunderlaget som backup og kan allikevel få en god natts søvn.

Hva betyr R-verdi?
Alle gode produsenter av liggeunderlag oppgir R-verdi. Dette beskriver isoleringsevnen og en høyre R-verdi betyr bedre isoleringsevne. Vurder behovet ditt og finn det liggeunderlaget med den R-verdien som passer best for deg. For vinterbruk bør du ha en R-verdi på 4,5 og mer. Kjøp aldri et liggeunderlag som ikke oppgir R-verdi – det er en dårlig investering som du vil angre på. Bamse underlaget vi bruker selv og anbefaler har en R-verdi på 2,1. Les mer her

Kompass, kniv og turbestikk

Kompass

Til speiderbruk er det ikke nødvendig med noe fancy og dyrt, men det kan være en fordel at kompasset ikke er av den aller minste typen. Da kan det være litt vanskelig å ta ut kompasskurs. Uansett – det aller viktigste er at du vet hvordan det brukes! Å kunne bruke det er en forutsetning for å få Jeg er beredt-merket.

Bruk av kompass og kompasskurs kan du lese mer om i Speiderbasen.

Kniv

Kniv er et must for en speider.
Det beste valget er en normal tollekniv, gjerne med en liten parerbeskytter så ikke fingrene glir inn på eggen så man skjærer seg. Jo mindre rutinert man er med kniv, jo mindre bør kniven være, men stort nok skjefte til at hele hånden får plass – og man får et godt grep.

“Speiderkniven” er kniver med innpreget guttespeider eller pikespeider på sliren som kommer i to varianter, en for småspeider og en for troppsspeidere. I følge de andre kildene (se nederst) egner de seg best for de minste speiderne (småspeiderne) mens for troppsspeidere og oppover bør man velge noe bedre. Jeg tror imidlertid den nye speiderkniven for de større er helt ok.

De beste tolleknivene er faktisk de billigste – de som selges til håndtverkere med plastskjefte og plastslire. Alternativt, kjøp en “normal” tollekniv med treskjefte og lærslire, men du trenger ikke noe fancy variant.

En “leatherman” eller tilsvarende multiverktøy kan også være greit å ha med på tur, men er ikke et must. Selve kniven på disse disse egner seg sjelden til noe, særlig ikke spikking.

Samekniver er ikke for nybegynnere og kniver av typen “Rambo” vil vi ikke se! De har jo dessuten nå blitt forbudt.

Tips om kniven:

  • Oppbevar kniven tørt, selv om du skulle kjøpt en som er “rustfri” også rustfrie vil ruste om forholdene ligger til rette for det. Skulle du få rust på kniven, finn frem finest mulig stålull uten såpe, og syrefri vaselin. Puss vekk rusten med stålullen og bruk vaselinen som pussemiddel under jobben. Puss kniven godt inn med vaselin etterpå, og tørk den så vekk.
  • Aldri stikk eller kast kniven i bakken – eggen blir ødelagt, og du må slipe den igjen.
  • Ikke bruk kniven i et bål eller glør – herdingen går ut av stålet, og det blir umulig å holde kniven skarp.
  • Når kniven blir sløv, må den slipes, og da må du få en som kan det til å lære deg.

Turbestikk
Det finnes mange ulike typer turbestikk, men som minimum skal man ha kniv, skje og gaffel samt kopp og tallerken. Om man vil ha tallerken og kopp av plast eller tre eller metall er en smakssak, men ikke velg porselen eller glass. Mange selger turbestikksett. Det er lurt for da er delene tilpasset og utgjør lite volum, og du får samlet alt.

Andre tips

  • Det kan være lurt å ha med et reparasjonssett på tur så du kan reparere sovepose, sko eller telt.
  • Det kan være lurt å ha en bålpose du har med på tur. Det viktigste med posen er at den inneholder ting DU klarer å tenne bål med så er du alltid beredt. Vi skal øve på båltenning i speideren, men det er lov å øve hjemme også, gjerne sammen med en voksen. Spør om lov først!

Se sidene til Hetlevikspeiderne for tips til hva de to kan inneholde.

Kilder:

Tekst er «lånt» og lett bearbeidet fra Drøbak Frogn Speidergruppe og Hetlevikspeiderne.
Hvis du kommer derfra, tusen takk for lånet av fine tekster 🙂

Toppfoto av Annie SprattUnsplash